spor i nær sagt alle hans romaner. Her kan man lese om skjulte perler i norsk prosa, og om forfattere som tør å bryte forventningene, om kvalitetskriterier som ikke brukes av kritikerne, og om hvor sørgelig raskt en forfatter blir glemt. Kjærstad skriver også om Norges stormannsgalskap på bokmessen i Frankfurt, om å bli panisk sosial under pandemien, og han gir et bud på den nye fortellingen om Norge. Dette er Jan Kjærstad femte essaysamling, med en tittel som antyder både en poetikk og et menneskesyn. Samtidig er disse essayene også søking etter ideer som kan fornye dagens roman.