langt ut over motsetningene mellom olje og miljø og angår grunnleggende temaer for det norske rettssystemet. Saken utfordrer etablerte syn på maktfordelingen mellom Stortinget, regjeringen og domstolene og på grensene mellom jus og politikk. Noen hevder at klimakrisen stiller nye krav til hvilke argumenter og fakta som er relevante ved tolkning og anvendelse av Grunnloven. Gjennom elleve bidrag av forskere og praktikere med bakgrunn i rettsvitenskap, statsvitenskap og filosofi utforsker denne boken Grunnlovens miljøparagraf. Gjennom bidrag om bestemmelsens forhistorie, innhold og anvendelse, betydningen av internasjonal rett, domstolenes egnethet til å avgjøre saker som det pågående klimasøksmålet og mulige anvendelse i andre sammenhenger belyser boken ulike sider av § 112.