til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. Han vet ikke hva han skal gjøre, han vet ikke hva han skal bli, og glir sømløst inn i det gamle livet sitt, med fotball, musikk, bilkjøring og utekvelder. En natt drømmer han om sin døde far, som han ikke har tenkt på på årevis. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han drømmer om ham igjen, og begynner å undersøke farens liv. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i 2017. Alevtina Kotov er biolog og arbeider ved Universitetet i Moskva. Hun er talentfull og ambisiøs, men føler at livet hennes har gått i stå. Vi følger henne en helg hvor hun drar til Samara sammen med sin sønn for å feire sin far, som blir åtti. Konfrontert med fortiden tenker hun gjennom livet sitt, særlig relasjonen til faren, en tilbaketrukket fiolinist og litterat, og den første studietiden, hvor hun tenkte store tanker og ville løse livets gåte. Vi møter også hennes beste venn, Vasilisa Baronov. Hun er poet og skriver på en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på eller håpet om evig liv. Særlig 1800-tallsfilosofen Nikolaj Fedorov interesserer henne: Han mente at det var mulig å gjenopplive alle mennesker som noensinne har levd, dersom menneskeheten setter alle ressurser inn på det. Dette er en suggestiv og dypt engasjerende roman hvor forestillingen om udødelighet kaster en skygge over det hverdagslige. Hva vil skje med oss hvis døden forsvinner? Med "Ulvene fra evighetens skog" utvides utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen i "Morgenstjernen".